Elgjakt i Norge – natur, kultur og fellesskap

Når høsten maler Norges landskap i en fortryllende palett av farger, drar jegere ut i skogene for å utforske den majestetiske elgens rike. Det er et øyeblikk hvor tiden står stille, hjertet slår hardt, og skogens stillhet er som elektrisk ladet luft.

Uforglemmelige opplevelser

Norge er et land som er kjent for sin vakre natur, og en rik kultur som er tett knyttet til naturen. Elgjakta har en lang historie i Norge, og den har dype røtter i landets kultur og tradisjoner. Før var elgjakt en nødvendig aktivitet for å skaffe mat og skinn til klær, i dag jakter vi elg for å skaffe mat, for å forvalte bestanden på en bærekraftig måte og for å minimere negativ påvirkning på økosystemet. Hvert år trekker tusenvis av jegere ut i skogene for å jakte på den majestetiske elgen, og det er ikke uten grunn at den kalles skogens konge. Det er en mektig opplevelse å få denne regale skapningen på nært hold.

Elgjakt er så mange ting. Det er matauk, rekreasjon og flotte naturopplevelser, spenning, forvaltning, og det er sosialt. For mange er det årets høydepunkt; å få tilbringe vakre høstdager i skogen med jaktkammerater, samles rundt et bål og utveksle historier og erfaringer, få være del av et lag, dele opplevelser med likesinnede.

Høsten har kommet. Klar, frisk luft biter i kinnene, landskapet er farget i fortryllende farger, naturen er på sitt vakreste. Du sitter der på ei tue med kaffekoppen i hånda, og nyter det hele i fulle drag. Kan det bli bedre?


Plutselig spraker det i sikringsradioen, det er hundeføreren som kaller opp – de har funnet elg. Pulsen øker, og du kan kjenne hjertet slå. Du sitter der nærmest som ei saltstøtte, prøver å ikke lage en lyd, elgen er nemlig på vei rett mot din post. Det kjennes ut som om tiden står stille, du sitter der årvåken og lar blikket søke gjennom skogen langs kanten av floa. Lyden av en kvist som knekker er som et øredøvende smell i det det bryter stillheten. Luften kjennes ladet av spenning, og du gjør deg klar.


Til høyre for deg kommer ei kolle og en kalv til syne. De rusler rolig i skogbrynet, stopper opp litt, og begynner å rusle igjen. Dessverre er det for mye vegetasjon i veien til at du klarer å få ordentlig tak, så du lar dem rusle videre. Men like etter dem kommer oksen. Han har det ikke travelt med å følge etter kolla og kalven, kommer rolig ut av skogen og stiller seg opp i all sin prakt ute på floa. Tiden stopper i det du løfter geværet for å sikte. Stillheten brytes igjen, men denne gangen av et skudd som gjaller i landskapet.


Plutselig starter tiden å gå igjen, og nå føles det ut som om alt skjer på en gang. Kroppen fylles av adrenalin i det du kaller opp på radioen for å gi beskjed om at du har skutt en okse. Etter noen minutter kommer hundeføreren. Ekvipasjen følger elgenes spor og går bort til oksen. På radioen bekrefter hundeføreren at oksen er død, og gratulasjoner til skytteren strømmer på.


Jaktlaget samles ved fallet, hvor skytteren beskriver i detalj hvordan det hele foregikk, og gamle jakthistorier verserer. Det sies ikke i klartale, men blikkene som sendes jegerne imellom, et klapp på skuldra, godord til hunden, de kjenner på et samhold, et fellesskap. Det er en felles innsats som har ført dem hit, et samspill. Samspill jegere imellom, samspill mellom menneske og menneskets beste venn, samspill med naturen.

Samhold og tradisjoner

Etter endt jaktdag samles jaktlagene gjerne i hytter rundt omkring. Det å «bo ute», altså at man bor på ei hytte i eller i nærheten av jaktterrenget under jakta, er både praktisk og noe som hører litt med. Ofte bor flere fra jaktlaget på samme hytte, og det blir et slags samlingssted. Fyr på peisen sørger for at frosne og slitne jegere får varmen i kroppen, det er lite som slår følelsen av å komme tilbake til ei lun og varm hytte etter en lang dag i skogen. Bordene dekkes med god mat og godt drikke, det er latter og god stemning. Om dagens jakt har vært suksessfull er det også på sin plass med en liten dotsup.

Fyr i peisen på hytta

I mange norske bygder er elgjakta nærmest som en høytid, særlig kanskje for bygder i Trøndelag og Innlandet, som i følge SSB er de største elgjaktfylkene. Elgjakt er en tradisjon med dype røtter i alle bygdene i Nord-Østerdalen, og Os er intet unntak. Os er et av Norges rikeste områder for alle typer jakt, og hva elgjakt angår er de kanskje mer åpne enn de fleste bygder når det kommer til å ønske nye jegere velkomne, både innenbygds og utenbygds. Det å få innpass på et jaktlag handler ofte om å kjenne de riktige folkene, men om du er nysgjerrig på elgjakt på Os kan du kontakte Os Jeger og Fiskerforbund eller Dalsbygda Jaktlag, de har oversikt over ledige plasser på jaktlagene.

Elgjakta i Norge er mer enn bare en aktivitet; det er en dypt rotfestet tradisjon som knytter mennesker til naturen og landets rike historie. Gjennom nøye regulering og bevaringsinnsats fortsetter denne tradisjonen å blomstre, og den gir jegere muligheten til å oppleve den norske naturen på nært hold. Enten du er erfaren jeger eller bare nysgjerrig på denne tradisjonen, er elgjakt en opplevelse som gir et unikt innblikk i landets natur og kultur.


Hyttefeltet der sola alltid skinner